Atles teorihjørne

Det er mye snakk på både TikTok og Twitter om et dilemma som blir spurt til kvinner. Dilemmaet er som følger:

Hvis du er alene i en skog, vil du heller møte på en fremmed mann eller en bjørn?

Mange kvinner velger bjørnen. Mange menn syns det er uforståelig og blir opprørte. Det er fascinerende at løsningen stirrer disse mennene rett i ansiktet uten at de klarer å se det. Poenget med dilemmaet er ikke å si noe generelt om menn eller om en gjennomsnittsmann driver med vold. Nok en gang klarer disse mennene å sentrere seg selv i et spørsmål som handler om kvinner. Det at kvinners gjennomsnittlige erfaring med menn tilsier at de heller ønsker å møte en bjørn heller enn en mann i en mørk skog må være et utgangspunkt for læring. Det er et felles ansvar vi har for at så mange kvinner har denne opplevelsen av oss menn, og vi er nødt til å aktivt gjøre noe med det.

La oss ta for oss spørsmålet og se hvordan kvinner og menn har reagert på dette i sosiale medier. Først, kvinner sier stort sett at de ville møtt en bjørn heller enn en fremmed mann i skogen. Hva kan være årsaken til dette? En person skrev følgende:

Jeg velger bjørnen, fordi jeg vil slippe å møte bjørnen på familiegjenforeninger

Det er tydelig at årsaken til å velge bjørnen ikke har noe med en risikoanalyse i den gitte situasjonen å gjøre, men om en generalisering av tidligere erfaring. Hva om vi likevel tar for oss en liten risikoanalyse i den gitte situsajonen? I begge tilfeller, mann vs. bjørn er det noen likheter: 1) Man kan bli drept og da er utfallet likt, 2) man kan bli latt være i fred, og da er utfallet likt. Det som derimot er ulikt er en annen historie. Hvis man overlever et angrep med en bjørn så er det enkelt å unngå bjørner i fremtiden. Hvis man overlever et angrep fra en mann vil man se menn og andre som ligner på sin angriper rundt ethvert hjørne. En vedvarende tortur av å aldri kjenne på sikkerhet igjen, eller som denne personen skrev over, å være redd for å møte personen i ulike andre situasjoner.

Det er et interessant fenomen å se enkelte menn ta dette personlig. Å si at siden man sier noe om gjennomsnittmannen (man gjør ikke det) så sier man noe om meg som person, fordi jeg er jo bare en gjennomsnittsmann. Denne feilslutningen gjør at man ikke klarer å se klart for seg at det faktisk ikke handler om enkeltpersoner, men om generaliteter. Hvis du ikke er sikker på at dine venner og kjente ville plukket deg i samme situasjon, hvis de fikk velge noen de kjente, bør du kanskje jobbe litt med deg selv.

Dette forordet har blitt beskrevet som noe av det viktigste Hegel har skrevet. På rundt 50 sider beskriver han sine tanker og refleksjoner rundt væren, opplevelsen, sannhet, menneske, og målet til boken. Målet er å gjøre filosofien om til en vitenskap, og samtidig gjøre filosofi fritt for alle, da det er kun når det er åpent og fritt tilgjengelig at kunnskapen kan spres.

(3) … For the real issue is not exhausted by stating it as an aim, but by carrying it out, nor is the result the actual whole, but rather the result together with the process through which it came about.

For meg handler dette om det å se helheten, og viktigheten av å ikke se på resultatet, eller målet, som helheten i det man prøver på. Prosessen er en del av helheten den også. Jeg tenker at dette gjelder mennesker generelt, og alt vi foretar oss. I et tidligere eksempel bruker Hegel blomsterknoppen som bilde på prosessen, hvor en blomst motbeviser blomsterknoppen ved å blomstre; begge er motstridende (de kan ikke eksistere samtidig) og likevel avhengige av hverandre. Man kan ikke se blomsten uten å også se blomsterknoppen som en del av helheten. Dette fungerer også på mål mennesker setter seg, for eksempel med Hegel og hans mål om å gjøre filosofien til en vitenskap.

(3) … This concern with aim or results, with differentiating and passing judgement on various thinkers is therefore an easier task than it might seem. For instead of getting involved in the real issue, this kind of activity is always away beyond it; instead of tarrying with it, and losing itself in it, this kind of knowing is forever grasping at something new; it remains essentially preoccupied with itself instead of being preoccupied with the real issue and surrendering to it. To judge a thing that has substance and solid worth is quite easy, to comprehend it is much harder, and to blend judgement and comprehension in a definitive description is the hardest thing of all

Jeg får med en gang tanker om rettighetskamper når jeg leser dette. Særlig den siste setningen, hvor han skriver at det er lett å dømme, vanskeligere å forstå, og vanskeligst av alt å beskrive.

(4) … The “beautiful”, the “holy”, the “eternal”, “religion”, and “love” are the bait required to arouse the desire to bite; not the Notion, but ecstasy, not the cold march of necessity in the thing itself, but the ferment of enthusiasm, these are supposed to be what sustains and continually extends the wealth of substance.

Kanskje et av de fineste sitatene hittil. Filosofi skal drives av entusiasme, ikke bare nødvendighet. Det samme gjelder selvsagt livet vårt. Vår indre drivkraft for å gjøre fremskritt, for å bite på, skal være av kjærlighet og entusiasme for oss selv og verden generelt.

More to come!

#hegel